HelseNorge – Hvordan snakke med barn om deres genetiske opphav
HelseNorge – Til deg som vil vite mer om ditt genetiske opphav
Bioteknologirådets – Temaside – Assistert befruktning
Foreningen for donorunnfangede i Norge
Half of me – Ally & Donor Half Siblings
Three makes a baby – Jana M Rupnow, LPC
10 nye halvsøsken – Biotekpodden
Assistert befruktning – Biotekpodden
NRK Radio – Ekko – Historien om assistert befruktning
Her har vi samlet lenker til noen artikler, tekster og reportasjer i ulike format som vedrører tematikken. Lenkene er organisert etter årstall. Kom gjerne med innspill til listen.
Da Katt Marmin satt ansikt til ansikt med sæddonoren, falt noen brikker på plass. Neste år kan donorunnfangede i Norge få svar, men forskning viser at de færreste oppsøker sin biologiske far.
Emelie samlar mod och ringer mannen som kan vara hennes biologiska pappa. Hon, Felicia och Anna blev till med hjälp av spermiedonationer. Nu kräver de att få veta sitt ursprung och rustar sig med DNA-test. I sökandet avslöjas felaktigheter. Vad hände på sjukhusen som skötte spermiedonationerna?
Bioteknologirådet mener at donorunnfangede også bør kunne finne sine halvsøsken, hvis de ønsker det. Artikkel i Genialt av Anne Marit Ryen.
Debattinnlegg i Aftenposten av Petter Frost og Ole Frithjof Norheim.
Uttalelse Bioteknologirådet.
Artikkel i KK av Merete Sillesen.
Artikkel i Gudbrandsdølen Dagningen av Ingunn Aagedal Schinstad.
DUIN-leder Maria Kathinca Nilsen Rydeng.
I voksen alder får «Anders», barnet på dette bildet, vite at foreldrene hans ikke har fortalt ham sannheten om hvordan han ble til.
Mange nordmenn lurer på opphavet og slekten sin. Derfor bestiller de en privat DNA-test. For noen kommer svaret som et stort sjokk. En artikkel av Janne Amble
NORGE BAK FASADEN (TV 2): Tusenvis av barn i Norge ble født med sæd fra anonyme menn. Nå som DNA-tester har blitt allemannseie, åpner det opp for at de kan bli identifisert. En artikkel av Janne Amble, Kadafi Zaman og Fanny Bu.
Da Øystein Tandberg skulle sjekke om DNA-testen hadde klart å identifisere noen slektninger han ikke visste om, fikk han sitt livs overraskelse. En artikkel av Truls Petersen
De første spede forsøkene på bruk av sæddonasjon skriver seg tilbake til slutten av 1920-tallet. En artikkel av Truls Petersen.
Det er allerede tusenvis av donorbarn i Norge. Hvorfor blir ikke deres opplevelser etterspurt? En artikkel av Øyvind Håbrekke.
Det hele startet med en lege som ville hjelpe et barnløst par. Året var 1928 … Her er historien om assistert befruktning. Laget av: Anne Synnevåg
26. mai sa Stortinget ja til eggdonasjon og at enslige skal få rett til assistert befruktning. Sammen med Eira Bjørvik ved Det medisinske faktultet i Oslo tar vi for oss historien om assistert befruktning. Den handler om skam. Om hemmelighold. Om tabuer, om harde fronter, men også om medisinske gjennombrudd. Alt i kampen om å bli forelder.
Fram til 2005 praktiserte Norge anonym sæddonasjon. Via private DNA-tester er det i dag mulig å spore både halvsøsken og donor. Dette er Øysteins historie.
En historie om assistert befruktning s. 8. 100 år med sæddonasjon s. 11. Av Truls Petersen.
“This is the second of two posts by David Gollancz, a barrister at Keating Chambers and donor-conceived adult, about the UK system of birth registration and certification. (…)” “Respect for private and family life requires that everyone should be able to establish details of their identity as individual human beings. This includes their origins and the opportunity to understand them.”
History was made on Tuesday, November 19, 2019 when an international group of donor-conceived and surrogacy-born people shared details of their lived experience at the United Nations. The presenters travelled from all corners of the world to be heard at the event in the Palais De Nations, Geneva, which coincided with the 30th Anniversary of the UN Convention on the Rights of the Child.
En masteroppgave av Martin Eggen Mogseth, avlagt ved Sosialantropologisk institutt. Vinner av “Våg å vite-prisen” i kategorien: «Development geography; organisasjon, ledelse og arbeid; sosiologi; samfunnsgeografi; sosialantropologi».
Av Cathrine Eide og Anne Fredrikstad
Nordmenn unnfanget med anonym sæddonor bør få muligheten til å vite hvor de kommer fra. Det mener Bioteknologinemnda, som vil ha et register der de mange tusen donorbarna i Norge kan finne sine halvsøsken eller biologiske far. Skrevet av Christine Svendsen.
Du tror du vet hvem du er, og hvor du kommer fra. Men kanskje er din historie noen andres hemmelighet. Siden 1939 har norske leger brukt sæd fra anonyme donorer for å hjelpe barnløse par. Minst 4000 nordmenn har en fremmed donor til far, og de vet det ikke selv. Kan du ha vondt av noe du ikke vet? Det spørsmålet stiller NRK Brennpunkt denne uken. I Norge er tausheten rundt donorbarna så effektiv at de selv neppe har fått vite hvordan de er blitt til. Dette er legenes og foreldrenes hemmelighet.