Den vanskelige veien

logoen til duin
Logo PNG

Jeg er 20 år gammel og ble unnfanget på kvinneklinikken i Bergen. Jeg har alltid gått rundt med en følelse av at det er noe som ikke stemmer, og har flere ganger stilt spørsmål når det gjelder likheter mellom meg og andre familiemedlemmer. 

Jeg er 20 år gammel og ble unnfanget på kvinneklinikken i Bergen. Jeg har alltid gått rundt med en følelse av at det er noe som ikke stemmer, og har flere ganger stilt spørsmål når det gjelder likheter mellom meg og andre familiemedlemmer. 

logoen til duin
Logo PNG

Jeg har vært medlem av MyHeritage siden 2016 og har i flere år prøvd å finne ut forskjellig informasjon om slekten min av ren nysgjerrighet.Jeg har også sett mye på YouTube videoer der folk tar DNA tester og har alltid synes at det er fascinerende å se hvilke resultater de får.

I 2019 fikk jeg en MyHeritage DNA-test av mitt søsken til jul. Ettersom at h*n visste at jeg var interessert i slektsforskning og hvor man er fra og slikt.

Jeg fant ut at jeg var donorbarn i midten av mars 2020 akkurat når corona brøt ut i Norge. Jeg var ikke i Norge heller på det tidspunktet. Jeg var på et annet kontinent da jeg mottok mailen med DNA-resultatene, og hadde problemer med å komme meg til Norge akkurat da, så hadde det veldig vanskelig fra før av på det tidspunktet. Så mailen var litt av et sjokk..

Jeg åpnet mailen min, samtidig som jeg hadde ekstremt dårlig internettforbindelse og kunne såvidt lese «far» «et navn» «Danmark» og «49,1% DNA match» før internettet gikk av igjen. Jeg ble sjokkert og tenkte jeg hadde fått feil test, eller at mamma hadde vært utro. Men jeg kom raskt på at det sto at han var fra Danmark og da slo tanken om en sæddonor meg ganske fort. Jeg fikk litt Internett igjen og kunne videre lese 4(!!) jentenavn hvor det sto «halvsøstre» og alle de var også fra Danmark. Jeg søkte opp både «faren» og «halvsøstrene» på Facebook og så flere likheter mellom meg og disse menneskene. Men tenkte likevel at det ikke kan stemme. Jeg prøvde videre å se på andre DNA matcher, fordi da kunne jeg nok se at jeg har fått feil DNA test tenkte jeg. Men jeg fikk raskt opp DNA matcher som jeg visste måtte være i slekt med både mormor og morfar… men så ingen ingen slektninger fra pappa sin side. Jeg prøvde å kontakte mamma, men hun nektet for dette og mente at dette ikke er noe å tenke på.

Så ettersom at jeg var i et helt annet land, langt unna Norge og mine foreldre nektet for dette så hadde jeg ikke noe annet valg enn å tenke på alle mulige grunner til at jeg har fått dette resultatet. Jeg funderte på om foreldrene mine hadde prøvd å få hjelp med å bli gravide sammen, men at de på sykehuset hadde byttet om pappa sin sæd med en annen, jeg tenkte på utroskap og også på om jeg faktisk var donorbarn.

Jeg fikk mld fra han danske mannen som sto som «far» og han fortalte meg at dette sikkert må ha kommet som et sjokk for meg, og at han gjerne vil svare dersom jeg lurer på noe. Det første jeg spurte om var om han var sæddonor, og da var svaret ja. Jeg kom også i kontakt med flere av de halvsøstrene. Tilslutt var jeg ganske sikker på at jeg måtte være donorbarn. Etter flere dager kom jeg meg endelig hjem til Norge hvor foreldrene mine tilslutt fortalte sannheten, etter litt press fra meg. Mitt eldre søsken er også donorbarn, men vi har ikke samme donor.

Jeg føler at jeg tok alt ganske fint selvom det kom som et sjokk. Men jeg er veldig takknemlig for at jeg fant donoren med en gang, og ikke måtte lete i lang tid sånn som mange dessverre gjør, og noen finner også aldri donoren sin.

Jeg snakket en del med donoren og halvsøstrene, og fikk lære om likheter vi har og hvordan livene deres har vært. Donoren har tre egne barn.

I tillegg så er vi 7 donorbarn som vi vet om. Alle er fra Danmark bortsett fra meg. Blant de 6 donor halvsøsknene mine er det to par med helsøsken.

Så ene halvsøsteren min har en helbror, så har enda en halvsøster en helbror og så er det to halvsøstre til.

Det vanskeligste for meg når det kommer til alt dette er at jeg må holde det hemmelig. Hverken min mor, far eller mitt søsken ønsker at noen skal vite om dette. Jeg har lyst til å være åpen og ærlig om å være donorbarn og har et stort ønske om at dette skal bli mer normalisert. Derfor er det veldig vondt for meg å føle at jeg bidrar med å være en av de som ikke snakker høyt om dette. Men jeg føler at jeg må respektere og ta hensyn til min far og mitt søsken ettersom at for de blir det vondt om dette kommer ut. Så jeg er veldig i konflikt med meg selv nå. For meg er det vondt å holde det skjult, men for dem er det vondt å fortelle sannheten. Så da er det vanskelig å vite hva man skal gjøre.