For et par år siden fikk jeg og samboeren litt dilla på slektsforskning og satte i gang med å sette opp et stort felles slektstre via nettsiden MyHeritage.com. Å rote i digitaliserte kirkebøker, folketellinger og annen dokumentasjon var kjempespennende og veldig lærerikt. Vi fant så mye spennende om hver våre familier!
Etter å ha jobbet med dette slektstreet i litt over et år spurte samboeren min om ikke vi skulle kjøpe DNA-tester til hverandre for gøy til jul.
MyHeritage hadde tilbud, og det hadde jo vært interessant å se om det var mulig å finne ut mer om deler av mammas familie jeg hadde litt lite på. Jeg regnet ikke med å få noen store overraskelser på slektskapsdelen, siden min nærmeste familie er så liten.
Vi somla litt med å sende inn DNAtestene, så resultatet kom ikke før i begynnelsen av mars en drøy uke før hele Norge gikk i lockdown på grunn av Corona-pandemien. Men min store 2020 hendelse kom altså i form av en epost på morgenen den 2. mars:
Kjære …,
Vi har gleden av å fortelle deg at resultatene for kit nummer …….. er klare!
Siden jeg hadde litt dårlig tid før jeg gikk på jobb åpnet jeg bare eposten kort. Den første siden du ser når du åpner mailen fra MyHeritage er etnisitetsberegningen. Den overrasket meg veldig og så ikke ut slik jeg trodde den skulle se ut. Høy andel skandinavisk var ikke så overraskende, men hvorfor hadde jeg så høy prosentandel engelsk? Men jeg slo det bort og lukket mailen siden jeg hadde litt dårlig tid før jeg skulle på jobb.
Litt før lunsj kom det enda en epost fra MyHeritage, noen ville ha kontakt med meg. Jeg tenkte ikke noe videre over det, tenkte jeg skulle se på det når jeg kom hjem. Slo det bort med at en eller annen fjern slektning med dilla på slektsforskning ville knytte sammen slektstrærne. Så kom en epost til, fra enda en fremmed person. Siden jeg aldri har tatt DNA-test før tenkte jeg at dette kanskje var normalt og igjen tenkte jeg at jeg skulle se på det når jeg kom hjem igjen.
Så kom det en melding fra ENDA en fremmed person, men nå på Facebook: “Hei, håper jeg ikke forstyrrer deg ved å sende melding. Har du sjekket MyHeritage i det siste? Hvis ikke har du kanskje en overraskelse i vente.”
Hva i helvete er det som foregår? Jeg klarte ikke å vente lengre og åpnet MyHeritage på jobb. To meldinger lå i innboksen der fra to forskjellige personer. Ingen av dem den samme som hadde sendt melding på facebook.
“Dette er sikkert et sjokk for deg..”
“Ta gjerne kontakt hvis du har spørsmål…”
“… vi er biologiske halvsøstre…”
Total forvirring, hva er dette her? Hvem er disse folka? Er det en feil?? Endelig åpnet jeg DNA siden på MyHeritage og klikket på fanen som heter “DNA-treff”. På denne siden kommer alle MyHeritage har klart å matche DNAet ditt til. Med navn og aldersgruppe, estimert slektskap, prosentandel treff, og kvalitet på treffet. Sortert etter prosentandel treff. Siden man potensielt ha svært mange treff vises bare et visst antall treff per side, og default er 10 personer.
Øverst på siden var et navn, ikke et av navnene som hadde sendt meg melding:
Estimert slektskap: “Tante eller niese, halvsøster.”, Delt DNA 29,6%.
Alderen utelukket tante, og nieser er litt vanskelig når du (tror) du er enebarn. Så da måtte det være en halvsøster.
Neste person: Halvbror
Neste person: Halvsøster
Hele ÅTTE personer stod som halvsøster eller halvbror og med rundt 25% delt DNA. Ingen hadde samme etternavn. Hva var dette? En mystisk feil? Massiv forveksling på sykehuset? Utroskap? Forvirring og økende panikk var det eneste jeg følte. Sendte en melding tilbake til en av de påståtte halvsøstrene som hadde sendt melding til meg: “Jeg vil gjerne vite mer.”
“Donorbarn” fortalte hun meg. Mine foreldre hadde altså fått hjelp til å få meg. Sannsynligvis på Rikshospitalet. Hun fortalte også at mange fikk beskjed om at de ikke skulle fortelle dette til barna på den tiden. Igjen et stort sjokk, men for å være helt ærlig bedre enn et par av alternativene jeg fryktet. Fremdeles var det en liten del av meg som tenkte at dette bare var en feil gjort av laboratoriet som utførte DNA-testen…
Hvordan jeg kom meg gjennom resten av jobbdagen er jeg ikke sikker på, men effektiv arbeid ble det ihvertfall ikke. Kom meg hjem før jeg stress og panikk tok helt overhånd, og måtte roe meg ned ganske mye før jeg ringte foreldrene mine. Klarte nesten å la være å bryte sammen når jeg spurte om dette kunne stemme. Var disse menneskene faktisk halvsøsknene mine?
Jo.. det kunne jo kanskje stemme det, fikk jeg vite på telefon. De hadde fått hjelp på Rikshospitalet for å få meg, men de hadde fått beskjed om å ikke fortelle dette under noen omstendighet. Bare dersom det var medisinsk nødvendig.
Donorbarn. Det hadde ikke falt meg inn en gang. Donorbarn er jo babyer og små barn, ikke en som meg, en voksen? Aldri hatt noen mistanke om at jeg ikke “kom fra” pappa. Men hva betyr egentlig dette? Hvem er jeg nå?